Rafting blir stadig mer populært og er en kjempespennende aktivitet som passer for de fleste. Norge har flere elver som er verdenskjent i internasjonale raftemiljø og byr på alt fra rolige familieturer til de heftigste ekstremturer.

Mange har spørsmål om rafting, så her har vi samlet det raftingdeltakere gjerne lurer på før de melder seg på og det folk lurer på når de har prøvd seg i elva.

1) Hva er rafting?

Rafting, eller elverafting er en populær sommeraktivitet der man styrer en oppblåsbar gummibåt ned en elv. I kommersiell rafting har deltakerne en profesjonell guide med seg i båten. Deltakerne er aktivt med og fører båten under guidens ledelse.

2) Hvorfor skal jeg dra på rafting?

Fordi det er utrolig spennende og morsomt! Du utfordrer deg selv og egne grenser og vil oppleve adrenalinrush og sommerfugler i magen. Du vil være helt fokusert på opplevelsen der og da, du tenker ikke på innleveringsfrister på jobb eller at huset skulle vært malt midt i et stryk, du er levende til stede midt i opplevelsen.

Det kiler i magen, du gleder deg til neste stryk, du holder deg fast og er litt redd for å falle i vannet. Båten dropper, vannet spruter i ansiktet og det er umulig å ikke le høyt.

I en raftingbåt må du samarbeide med de andre deltakerne, her nytter det ikke å kjøre sitt eget løp, dere må padle i takt og følge guidens kommandoer for å styre båten.

I tillegg er rafting en storslått naturopplevelse, med fossende elver og flott natur.

 

3) Er rafting farlig?

Som ved de fleste aktiviteter i naturen er det en viss risiko involvert i rafting. Det er sterke krefter i sving i en elv, og lang erfaring både med rafting generelt og i den enkelte elva er en forutsetning for å kunne drive forsvarlig rafting.

Guiden trenger mye erfaring, både generelt og i hver enkelt elv, for å trygt kunne føre båter med gjester. Elver forandrer seg mye med årstid og værforhold, det som kan være umulig å rafte i vårflommen kan være en fin strekning for familier senere på sommeren. Et stryk som til vanlig er morsomt og spennende kan forvandles til en dødsfelle på en bestemt vannstand. Derfor har alle seriøse raftingselskaper grundig oversikt over alle stryk i sine elver på forskjellig vannstand.

På verdensbasis skjer det dødsulykker hvert år, men de fleste av disse gjelder folk som rafter på egenhånd, uten å være kjent med elva og uten guider og nødvendig sikkerhetsutstyr.

I Norge har 3 personer omkommet i forbindelse med kommersiell rafting de siste 20 årene. Dette er selvfølgelig tre for mye, men sammenliknet med mange andre aktiviteter er det faktisk veldig lavt. Statistikk fra USA og New Zealand viser at en så uskyldig aktivitet som vandring har langt høyere skadetall (prosentvis) enn rafting.

Rafting kan aldri bli 100 % sikkert da man holder på i naturen, og elvens krefter er sterke og potensielt farlige. Men med moderne, norske standarder for sikkerhet er det imidlertid ingen grunn til å være redd for å prøve rafting.

Den vanligste skaden på en raftingtur er forøvring at en deltaker blir truffet av en annen deltakers åre mens man padler eller et blåmerke om man detter uti og dunker borti en stein.

I Norge regulerer Forskrift om sikkerheten ved rafting regler og krav til raftingselskaper og utstyret som brukes.

 

4) Raftingens historie

Å føre flåter ned elver er en av menneskeheten eldste transportmidler. I 1862 førte John Fremont i den amerikanske hæren en ekspedisjon på flåter bygget på oppblåsbare gummituber ned Platte-elven i Nebraska. Rundt 1960 begynte man med rafting som kommersiell aktivitet, først ved Grand Canyon i USA og etterhvert har aktiviteten spredd seg til hele verden.

I 1970 ble rafting anerkjent som olympisk sport. På 80- og 90-tallen økte utbredelsen enda mer og raftingselskapet rundt i hele verden tok stadig nye elver i bruk. I Norge begynte man med kommersiell rafting på 1980-tallet.

De første tiårene var rafting i høy grad en ekstremsport og mange mennesker mistet dessverre livet i ulykker. Etterhvert har kompetansen økt og mange land har innført lover og forskrifter som regulerer kommersiell rafting. Pioneerene la grunnlaget for det som i dag er en relativt trygg aktivitet.

5) Gradering av elver

Vanskelighetsgraden til en elv eller et stryk graderes etter følgende skala:

Grad 1: Flatt vann
Grad 2: Vann i bevegelse, få eller ingen hindringer
Grad 3: Sterk strøm med hindringer og stryk. Manøvrering er nødvendig.
Grad 4: Sterk strøm med store stryk og vanskelige passasjer. Manøvrering er vanskelig, det er risiko for at båten går rundt (flipper).
Grad 5: Ekstremt vanskelig og kun for spesielt interesserte.
Grad 6: Umulig å rafte, det er for farlig.

Det blir sagt om de høyest graderte strykene at «In a grade five rapid you think that you’ll die, but you don’t. In a grade six rapid you think that you’ll die, and you do».

 

6) Hvem passer rafting for?

Avhengig av hva slags tur man velger kan rafting passe for de aller fleste. Det finnes familieturer selv for små barn og ekstremturer for erfarne tøffinger .

Det viktigste kriteriet for å dra på rafting er at du ikke er redd for vann. Er du virkelig redd for vannsprut og det å bli våt får du ingen hyggelig opplevelser, for det skjer på de fleste turer.

7) Hvilke krav stilles til deltakere på rafting?

På de fleste raftingturer må man kunne svømme. Det finnes enkelte unntak for de roligste familieturene. Det stilles også krav til at deltakerne ikke er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Enkelte sykdommer og tilstander som diabetes, epilepsi, ryggskader eller graviditet kan gjøre rafting vanskelig eller farlig. Er du i tvil så spør guiden eller raftingsselskapet.

Mye kan løses ved litt ekstra planlegging enten det gjelder kroniske sykdommer eller spesielle handicap så lenge raftingselskapet blir informert i god tid.

Serious Fun har en fast gruppe med døve deltakere på rafting hvert år og har både funnet ut hvordan kommunikasjonen i båten kan gjøres og laget en egen sikkerhetsvideo for døve deltakere.

 

8) Hvilken tur skal jeg velge?

Forskjellige rafteselskaper bruker forskjellige navn på sine turer. Sjekk graderingen de oppgir på sine elver og stryk for å få en idé om vanskelighetsgraden på turen:

Familierafting, minirafting: Rafting i elver og stryk opp til grad 3 passer for familier med barn og de som vil ha en tur uten for store utfordringer. Her er det liten sjanse for en ufrivillig svømmetur.

Normalrafting, superrafting: Rafting i grad 3 og 4 inneholder mer action og spenning, og passer for ungdom og voksne som vil ha spening og fart.

Ekstremrafting: Rafting i grad 4+ og 5 egner seg for deltakere som har prøvd rafting tidligere og som vet hva de går til og hvordan de reagerer i vannet.

Disse turene har som regel 18 års grense og du må regne med å havne i vannet, enten fordi du faller ut av båten eller fordi båten flipper (går rundt).

 

 

9) Hvor kan jeg rafte i Norge?

I Norge startet Norwegian Wildlife and Rafting med rafting i Sjoa i 1984. Etterhvert har rafting spredd seg til mange elver rundt omkring i landet. I Dagali begynte man med rafting så tidlig som i 1989 og noe senere ble også Voss en kjent raftingdestiansjon.

I dag finnes det mange selskaper som driver med rafting i mange av Norges elver:

Serious Fun – Numedalslågen, Dagali

Full On – Numedalslågen, Dagali
Dagaliopplevelser – Numedalslågen, Dagali
Jølster Rafting Jølstra og Stardalselva
Elvepurka – Jostedøla, Jostedal
Flat Earth – Bjoreio, Eidfjord
Troll Aktiv – Syrtveitsfossen, Evje
Trysilguidene – Trysilelva, Trysil
Voss Rafting Senter – Strandaelva, Raundalselva, Voss
Adventure Norway – Mandalselva
Valldal Naturopplevlingar – Valldal
Opplev Oppdal – Driva
Beitostølen Aktiv & Skiskole – Sjoa
GoRafting – Sjoa
Heidal Rafting – Sjoa
Sjoa Raftingsenter – Sjoa

Rafting kan variere mye fra elv til elv, så selv om du har raftet i Sjoa kan rafting på Voss gi en helt anderledes opplevelse. Noen elver er veldig teknisk krevende, man må jobbe på lag hele tiden for å treffe linjene riktig og det skjer noe hele tiden. Andre elver har masse vann, det går for og føles villt og voldsomt, andre elver er mindre, men ikke nødvendigvis rolige. Noen elver har bare rafting opp til familie-nivå (grad 2-3), andre har stryk opp til grad 5, noe som har mye si for opplevelsen.

I Norge varer en raftingtur stort sett fra en halv til en hel dag. I utlandet kan du også dra på flere dagers raftingturer, for eksempel en ukestur gjennom Grand Canyon eller en 12 dagers tur i Nepal/Himalaya?

 

10) Når bør man rafte?

Det kommer an på hvor i Norge du befinner deg, men generelt varer sesongen fra slutten av mai til september/oktober.

De beste elvene for rafting ligger ganske høyt til fjells, da elvene blir roligere og flatere når de nærmer seg havet. Om våren må isen gå helt fra elvebreddene før man kan sette i gang. På høsten er det som regel kulden som setter en stopper for moroa, når det er minusgrader i luften både dag og natt blir rafting en opplevelse for spesielt interesserte.

I snøsmeltingen går elvene store og det går fort og vilt for seg. Da er enkelte deler av elvene for voldsomme til at man kan rafte forsvarlig. Tidlig i juli roer det seg som gjerne ned og dette er tiden for den største variasjonen av turer.

Elvestrekninger som var ville og voldsomme et par uker tidligere er nå egnet for familieturer og områder som ikke kunne raftes åpnes for ekstrem- og normalturer, avhengig av elv og vannstand.

Senere på sommeren er det veldig avhengig av været. Blir sommeren uvanlig tørr kan det bli vanskelig å rafte mange steder, blir det uvanlig mye regn kan man få problemer med at elvene blir for voldsomme. Heldigvis har de fleste raftingselskaper flere alternativer når det gjelder elvestrekninger, slik at det som regel er områder som egner seg.

 

11) Hva trenger jeg av utstyr på rafting?

Midt på sommeren trenger du bare badetøy/undertøy og et håndkle til å tørke seg etterpå. Hjelmer, flytevest og våtdrakt får du låne.

De fleste selskaper låner også bort våtsko, men enkelte steder må man ha med egne joggesko. Sjekk med selskapet du skal rafte med.

Tidlig på sesongen og utover høsten kan det være lurt med litt mer varme og det er lurt å ha på ullundertøy eller termoundertøy/fleece under våtdrakten. Unngå bomull, det gjør deg bare kaldere. Ullsokker kan også være lurt tidlig og sent i sesongen.

Bruker du briller lønner det seg å ha en sportssnor til disse, så du ikke mister dem underveis. Å rafte med kontaktlinser går helt fint, men pass på å lukke øynene ved de største vannsprutene.

Mange ønsker å ha med kamera på turen, men disse er som regel mest i veien og det er vanskelig å ta bilder midt i et stryk. Har du et actionkamera kan dette gjerne festes på hjelmen, ellers pleier raftingselskapene å tilby bilder og/eller video fra turen slik at kan ta med et minne hjem.

 

12) Hva er spesielt med en raftebåt?

En raftebåt er laget av forsterket gummi/kunststoff og består av flere oppblåsbare elementer. Dersom et av disse kamrene skulle punktere må båten fortsatt kunne flyte og være manøvrerbar med folk oppi.

Raftebåter finnes i forskjellige størrelser, i Norge er båter med plass til 6-8 gjester vanligst. Det finnes også små båter «duckies» som kun har plass til 2 personer. Både deltakere og guide har en åre hver som brukes til å drive båten fremover og å styre.

I enkelte land er det vanlig å bruke raftebåter med årer, der guiden manøvrerer båten med lange årer av tre. Da styrer guiden båten helt alene. Årebåtene brukes gjerne på lange raftingturer, over flerer dager, der deltakerne ønsker å være passasjerer, eller til frakt av utstyr på lengre turer. Disse er ikke vanlige i Europa.

For de fleste deltakere på rafting er det å være med å styre båten en viktig del av opplevelsen, og samspillet med resten av laget er viktig for å komme på rett sted til rett tid.

 

13) Hvem er rafteguidene?

Rafteguider er et eget folkeslag som finnes i ulike varianter over hele verden. Rafting er en sesongaktivitet de fleste steder og guidene jobber gjerne en sesong i en del av verden og neste sesong på den andre siden av jorda. Heldigvis er det slik at mange kommer igjen år etter år og blir en del av et fast team. Dette er viktig for å opprettholde god nok kunnskap om elva det raftes i.

Rafteguidene må også være gode menneskekjennere og greie å avsløre hvem som utgir seg for å være tøffere enn de egentlig er og som kanskje ikke bør rafte de tøffeste strykene på turen. Det kan også være usikre deltakere på turen, som trenger litt ekstra hjelp for å føle seg trygge.

Rafting krever god fysikk og de fleste guider er relativt unge, under 40 år. Siden arbeidet er sesongbasert kan man ikke livnære seg ved å være bare rafteguide i Norge, så enten må man jobbe i en annen del av verden om vinteren eller så må man ha en vinterjobb hjemme i Norge.

Gode raftingguider er alltid opptatt av å vise frem den fantastiske elva de jobber i og å ta vare på gjestene sine i alle situasjoner. Etter endt raftingtur hender det vel også at enkelte deltakere er mer enn villige til å bli vartet opp av unge, veltrente raftingguider…

14) Hvordan blir man rafteguide?

For å bli rafteguide må man gjennomføre WTR-kurs (Whitewater Rescue Technichian/Elveredning) som må oppdateres hvert tredje år og så gjennomføre opplæring som treningsguide hos et raftingsenter. Antall turer som kreves før man blir kan føre sin egen båt med kunder ned elva varierer fra sted til sted, men rundt 100 treningsturer er ganske vanlig. Så følger som regel noen år som juniorguide før man kan godkjennes som seniorguide og turleder.

15) Hvilke andre elveaktiviteter finnes?

Det finnes også andre måter å ta seg ned en frådende elv på.

Kajakkpadling er populært og Norge er en kjent destinasjon for kajakkpadlere fra hele verden

Duckies er en oppblåsbar kano for to personer som kan brukes på stille vann og i stryk

Elvebrett er styrofoambrett som man ligger på. Man bruker svømmeføtter og styrer ned stryk og surfer i bølger og virvler

SUP – «stand up paddle» er et surfebrett til å stå på, som styres med en lang padleåre. SUP kan brukes i rolige elver og på flatt vann.

16) Hvorfor er rafting en super aktivitet for teambuilding?

Rafting egner seg veldig godt som aktivitet for grupper, enten det er et firma som skal jobbe med bedre kommunikasjon eller en skoleklasse som vi ha bedre samspill mellom elevene.

I en raftingbåt må alle samarbeide om å føre båten, alle må ta imot kommandoer fra guiden og forholde seg til de sikkerhetsregler som finnes. Så får man en spennende opplevelser, der mange vil oppleve at de presser sine egne grenser og man får et voldsomt adrenalinkick når båten glir nedover strykene så vannspruten står. Man lever så absolutt i øyeblikket på en raftingtur, alt annet er uvesentlig.

Senere samles man for å fordøye opplevelsen med bilder og video, kanskje også rundt et leirbål i naturen der turen virkelig får synke inn. Opplevelsen man får sammen sitter i lenge etterpå.

Book rafting her: Online Booking